Britisk skolefjernsyn

Eller i hvert fall en parodi på det. Strålende.



Fra You Ain't No Picasso.
-

Stakkars lille mann

Jeg åpnet Aftenposten i morges og så et stort bilde av en deppet Alanzinho under overskriften "Går glipp av 60 mill." Foranledningen var at Stabæk-spilleren Alanzinho, som de siste dagene har vært aktuell for en overgang til den tyrkiske klubben Trabzonspor, hadde kalt inn til en pressekonferanse i sin egen leilighet på Bekkestua. Der fikk norske sportsjournalister høre at det ikke ble noen overgang, at Stabæk og Trabzonspor var enige om beløp, men ikke betalingsform, at Alanzinho var trist, osv.

Den var den klassiske historien om den lille mann som blir offer for det grådige, kyniske og hensynsløse "systemet", i dette tilfelle fotballklubben Stabæk. Og journalistene, som vel ofte lar den lille manns og den godt-selgende sak gå foran en balansert fremstilling, lar seg rive med. Som Aftenpostens Robert Veiåker Johansen:

Da Stabæks juvel slapp Aftenposten og flere andre norske medier inn i
hjørneleiligheten sin på Bekkestua i går kveld, var det én ting som var så godt
som fraværende: Smilet hans.

Noen timer tidligere hadde han fått
telefonbeskjed om at Stabæk hadde vendt tommelen ned til tyrkiske Trabzonspors
bud på 40 millioner kroner. «Alan» trodde knapt at det var sant. Han var helt
sikker på at han ville få reise, at alt var i orden.

«Stabæks juvel", fraværet av «Smilet hans», «Alan»... Stakkars lille Alan, den oppofrende, omtenksomme, men likevel så profesjonelle Alanzinho:

–Jeg har ikke motivasjon nå. Jeg er veldig trist, og jeg vet ikke når
tristheten vil gi seg. På banen er jeg en spiller som har behov for å være
fornøyd og glad. Det er jeg ikke nå. Det føles som om jeg har mistet en stor
mulighet i livet. Jeg har en stor familie i Brasil, det er ikke en rik familie,
og alle hadde håpet at dette skulle gå i orden, sier han.
–Vurderer du å
«streike»?
–Nei, selvfølgelig ikke. Jeg har kontrakt med Stabæk, er
profesjonell, og elsker klubben.

Og hva med Stabæk, Alanzinhos arbeidsgiver? De får såvidt komme til orde, men får åpenbart ikke anledning til å kommentere påstander, karakteristikker og antydninger fra Alanzinhos agenter. Eller journalistens egne ledende spørsmål, for den saks skyld:

Verken Fosdahl [Alanzinhos norske agent], agenten Marcelo Di Almeida, tolken
Morten Hennie eller hovedpersonen ville si det høyt, men det skinte gjennom at den søkkrike Stabæk-investoren Kjell Chr. Ulrichsen får skylden
for at avtalen gikk i vasken.
–Stabæk gikk med 30 millioner kroner i
underskudd i fjor, forstår du at de kan si nei til 40 millioner for deg?
–Nei, det forstår jeg ikke. Jeg får mer og mer juling på banen, og jeg kan
bli skadet. Det vet man aldri. Nå frykter jeg at jeg ikke vil få et tilbud som
dette igjen.
[...]
Stabæk var fornøyd med tilbudet fra tyrkerne,
men ikke med måten betalingen skulle skje på. I Alanzinho-leiren bekreftes det
at den norske klubben krevde over halvparten av overgangssummen med en gang. Det
kravet skal ikke ha vært der da partene hadde et svært positivt møte fredag
kveld.
–Vi beklager at vi ikke var klare nok, vi burde ha vært tydeligere
tidligere, men det har skjedd mye i klubben i det siste, sier Stabæk-leder Einar
Schultz, som forteller at spilleren ble «veldig lei seg» da han fikk beskjed om
avgjørelsen.
–Stabæks premisser endret seg i løpet av helgen, sier
Fosdahl.

Og jammen er det ikke plass til noen antydninger om folk fra Bærum, irrelevante argumenter som vil fått nylig Arne Næss til oppgitt riste på hodet:

–Dette handler ikke bare om fotballspilleren Alanzinho, men også om mennesket
Alanzinho. Han er ikke født inn i noen rik familie, sier Di Almeida.
–... i
Bærum, supplerer Fosdahl.

«Alan» føler at han har utrettet og oppnådd
alt som er å utrette og oppnå i Norge.

Det føler ikke Stabæk.

Fortsettelse følger.

Hele pressekonferansen og artikkelen stinket av kynisk iscenesettelse fra Alanzinho og hans agenters side. Det er som regel en del fram og tilbake mellom klubbene og mange sinnrike alternativer og løsninger for betaling av overgangssummer, men de blir som regel enige til slutt. Men Alanzinho og agentene går altså ut i media og legger ekstra press på klubben sin ved å plassere spilleren i offerrollen. Og for under ett år siden var det Alanzinho selv som var så desperat etter å komme seg ut av norsk fotball at Stabæks egne supportere kalte ham "grådig".

Men det er glemt. Den lille manns kamp mot systemet, må vite. Og snart kan nok Robert Veiåker Johansen og hans kollegaer nok en gang glede seg over det meningsfulle ved yrket sitt, for nå blir det visst til at Alanzinho selges likevel. Hadde klubbene kommet til enighet uten Alanzinhos pressekonferanse og medienes oppbacking? Jeg tror det. Men om ikke annet har man i hvert fall klart å forringe omdømmet til Stabæk som klubb og investor Kjell Chr. Ulrichsen. Og det kan nok norske journalister like.

REDIGERING: Har fjernet et par bilder av Alanzinho - se kommentarfeltet.
-

Hvis eg var ein rik mann...

... så hadde jeg utnyttet kjøpers boligmarked i Spania og kjøpt en 108 kvadratmeters leilighet i Barcelona til 115 000 Euro.
-

Bylarm schmylarm

En gang for ikke så lenge siden var by:Larm en spennende festival som ble arrangert i de regionale byene omkring i Norge. Og artistene som spilte var nye og uetablerte. I fjor kom festivalen til Oslo, og det ser dessverre ut til at den blir her. Og andelen veletablerte musikere har gått rett i været. Hvorfor f.eks. Jarle Bernhoft (med all respekt å melde for JB, for all del!) skal ha to konserter på to dager, bare en måned etter han hadde konsert på Rockefeller er meg en gåte. Og hvorfor skal Hanne Hukkelberg eller Lindstrøm eller Skambankt eller Martin Hagfors eller Annie spille? by:Larm er ikke så mye en mulighet for de nye uetablerte som en showcase for de etablerte og erfarne.

Da passer det jo at festivalen er sponset av elitistiske Utenriksdepartementet.

Men du må likevel trykke på en lenke der det står "Englis" for å få engelskspråklige sider (eller trykke "Nors" for å få norske sider når du er på de engelske). Så jeg kan ikke tro at by:Larm er noe annet enn et utstillingskikkhull mot verden.

Mens club:Larm er det nye by:Larm.
-

Hvor er engasjementet?

Det er en ting ved de siste ukenes sterke engasjement for palestinerne i Gaza (eller, i en del tilfeller: mot Israel) som gir meg en litt flau smak i munnen: Hvor er det samme engasjementet for andre kriger og grusomheter? Hvor er det voldsomme og varige engasjementet for Burma, for Darfur, for Kongo? Hver gang jeg går forbi Sudans ambassade på Uranienborg tenker jeg at hvis jeg hadde vært litt tøffere i trynet, skulle jeg sprengt postkassen, kastet egg på bygningen eller noe i den duren. I frustrasjon over myndighetens støtte til janjaweed-militsen som slakter ned darfurianere, over at myndighetene kontinuerlig stikker kjepper i hjulene for at internasjonale fredsstyrker skal kunne utplasseres der. Men denne ambassaden behøver ikke noen permanent politibu utenfor (i motsetning til Israels, USAs og Irans ambassade), ikke engang et gjerde.

Kjetil Wiedswang skrev nylig en ypperlig kommentar i Dagens Næringsliv (de beste artiklene i den avisen legges dessverre aldri på nett) om at engasjementet i Israel-Palestina-konflikt kan handle om at vi i større grad klarer å identifisere oss med overgriperen, at Israel som en demokratisk stat av vestlig merke kommer nærmere oss selv enn for eksempel det autoritære islamistiske styret i Sudan. Og i forlengelsen av dette spør jeg meg selv:

- Er det fordi vi ikke forventer noe annet av lederne i Sudan, i Burma, Nord-Korea, Kongo, osv?

Og satt på spissen:

- Er dette fordi de ikke er hvite og vestlige at vi ikke har de samme forventningene til dem?

- Er det greit at noen typer mennesker oppfører seg barbarisk overfor sine medmennesker?

- Har vi ulike moralske standarder for ulike mennesker, ulike land, ulike regimer?

Jeg får ikke dette til å stemme. I hvert fall ikke når jeg leser følgende sjokkerende sak hos BBC om kolera-epidemien i Zimbabwe. Og dette nevnes ikke i norske medier. Ei heller skaper det noe synderlig engasjement eller opprørthet i folket.

Cholera moves to rural Zimbabwe

Medecins Sans Frontieres told the BBC that the disease was spreading to remote areas, while cases in some urban areas, like Harare, were decreasing.

The UN says at least 2,755 people have now died - a 20% rise in a week.

Cholera cases have been reported in all 10 of Zimbabwe's provinces and nearly 50,000 people have been infected with the preventable disease, the WHO says.
The rainy season could lead to even more infections, as water sources become contaminated, aid workers warn.

The cholera outbreak has been fuelled by the collapse of Zimbabwe's health, water and sanitation systems.

Cholera: 2,755 died since August
Anthrax: Eight deaths since November
HIV/Aids: Estimated 400 deaths a day
Maternal mortality: Risen from 168 per 100,000 in 1990 to 1,100 in 2005

President Robert Mugabe has faced increasing criticism over his country's dire economic and humanitarian plight. Mr Mugabe's allies [i.e, other Southern African Countries] have accused Western countries of trying to use the cholera outbreak as an excuse to topple him.
-

Høflig inntil døden

Flere britiske enn amerikanske passasjerer døde i Titanic-forliset fordi de høflig stilte seg i kø for å komme i livbåtene - og lot kvinner og barn gå først. Økonomen David Savage ved Queensland University of Technology mener i hvert fall å kunne påvise dette, ifølge BBC:

Data suggests Britons in that era were more inclined to be "gentlemanly" while Americans were more "individualist". Women with children had a 70% better chance of survival than men in such an environment.

Synes jeg ser for meg britene som står der i dress og floss og nøder andre til å gå først. Det minner meg litt om John Cleese i "A Fish Called Wanda", hvor han karikerer det britiske til det ytterste. Særlig den geniale scenen hvor han har kalt Kevin Klines amerikanske karakter for "stupid" (noe man i løpet av filmen har skjønt at han absolutt ikke burde gjort) og uanfektet diskuterer hva han egentlig kanskje hvis såfremt i fall la i begrepet "stupid" - mens han henger opp-ned fra tredje etasje, kun med Ottos grep om anklene.
-

Singel fra neste U2-plata

U2.com har i dag lagt ut singelen "Get On Your Boots" for streaming. Dette er første offisielle smakebit fra U2s neste plate "No Line On The Horizon" som slippes 2. mars. Og dette lover ganske bra.

Nyheten har jeg fra El País, hvor jeg hørte et 90 sekundersklipp.

Og nå lurer jeg bare på hvor lang tid det går før norske nettaviser skriver om dette..

Picture from U2.com.
-

Darwin-prisen

Darwin dukker opp de fleste steder, men min favorittanvendelse av teorien om evolusjon og den sterkestes rett osv, er den årlige Darwin-prisen, eller Darwin Awards, hvis noble formål er:

In the spirit of Charles Darwin, the Darwin Awards commemorate individuals who protect our gene pool by making the ultimate sacrifice of their own lives. Darwin Award winners eliminate themselves in an extraordinarily idiotic manner, thereby improving our species' chances of long-term survival.

Den katolske presten som forsvant til værs med en mengde heliumsballonger er selvsagt en av vinnerne i 2008. Bergens Tidende viser at Norge har en sterk kandidat i 2009:

Den nye vinen

Jeg har vært på Kaffebrenneriet og kjøpt månedens kaffe "Chibulbut" fra Guatemala. Den omtales nærmest som i en vinanmeldelse:

Kaffen har en søt og behagelig syrlighet, samtidig med søte sjokoladetoner. Den har stor munnfølelse og lang ettersmak. Honning og kirsebær gir sæpreg til kaffen.

Kan ikke si jeg kjente noe hint av hverken honning eller kirsebær, men god var den i alle fall.
-

Ordspill og regneproblemer

NRK har foretatt en noe lemfeldig saksing av en pressemelding fra Norwatch om at norsk våpeneksport har økt siste året. Overskriften måtte selvsagt bli:

VÅPENEKSPORTEN EKSPLODERTE

Norwatch på sin side har kommet fram til tallene ved å kjøre tabeller i Statistikkbanken etter at Statistisk sentralbyrå i dag publiserte eksporttallene for 2008. Samlet våpeneksport skal ha økt med 44,5 prosent og eksport av våpen til USA med hele 85,6 prosent. Det vil si, prosentvis økning er regnet ut fra beløpstall i kroner, og disse tallene tar muligens hensyn til prisstigning, men definitivt ikke det faktum at valutakursene har endret seg ganske mye det siste halvåret. Især har dollaren styrket seg betraktelig vis-a-vis den norske krona. Disse tallene sier noe om inntjeningen for denne varegruppen, men det blir støyende data dersom man ønsker å måle endringer i omfanget av våpeneksporten, hvilket nok er Norwatch' anliggende.
-

Kaffe-hallusinasjoner

Ifølge noen forskere ved Durham University er det en sammenheng mellom kaffedrikking og sannsynlighet for at man vil hallusinere, melder BBC: "People who drink too much coffee could start seeing ghosts or hearing strange voices". Noen som føler seg truffet?

Nå skal det sies at dette studiet har ganske tynt empirisk materiale å bygge på. Det er snakk om et studium med 200 personer som har drukket fra 1 til 7 kopper kaffe daglig, og det er ikke kontrollert for andre faktorer som kan føre til hallusinasjoner. Så sammenhengen er nok ikke statistisk signifikant. ("academics say the findings do not prove a 'causal link'.")

British Coffee Association (fantastisk at det finnes noe slikt!) lar seg ikke akkurat stresse:

"There are literally thousands of well conducted published studies looking at all aspects of the coffee, caffeine and health debate and the overall conclusion clearly demonstrates that moderate caffeine intake, 400-500mg per day, is safe for the general population and may even confer health benefits."

Tja... La oss se på relaterte saker hos BBC:

- Men more responsive to caffeine
- Cut caffeine, pregnant women told
- Caffeine 'could help prevent MS'
- Coffee 'raises miscarriage risk'
- Coffee 'protects female memory'
- Coffee and exercise 'save skin'

Så satt på spissen kan altså kvinner velge mellom enten alzheimer eller spontanabort?
-

Pun intended?

Blitz kommenterer de siste ukers utagerende demonstrasjoner i hovedstaden:

Blitz er ikke overrasket over medias ukritiske dekning av opptøyene i Oslo Sentrum den siste tiden. Både politi, presse og politikere ønsker å danne et bilde av dette som pøbelstreker begått av frustrerte innvandrerungdom som er ute etter å lage bråk. Slik vi ser det er dette mange steinkast unna sannheten.

Det er vel mest nærliggende for dem å måle avstand i steinkast, ja. Eller kanskje det er det nye mottoet deres:

Blitz - et steinkast unna sannheten
-

Med Google på galleri

Google Earth er et fantastisk program, og det blir bare bedre og bedre. Dagens nyhet er at Google har inngått et samarbeid med Prado-museet i Madrid slik at de som besøker museet gjennom GoogleEarth, får mulighet til å ta en gallerirunde og se på 14 kjente malerier. Og det er ikke snakk om pikslete bilder heller: Hvert maleri er avfotografert i naturlig størrelse, og El País melder at det er tatt hele 8 200 fotografier for at den besøkende skal kunne få en mest mulig autentisk galleriopplevelse (2-dimensjonal vel å merke).

Her er et eksempel med maleriet "Descendimiento" (nedtakelsen?) av Roger van der Weyden:

De 14 maleriene som vises er (jeg har ikke tatt meg bryet med å finne norske eller engelske titler):
La Crucifixión, Juan de Flandes
El caballero de la mano en el pecho, El Greco
La familia de Felipe IV o Las Meninas, Velázquez
El sueño de Jacob, Ribera
3 de mayo, Goya
La Anunciación, Fra Angelico
El Cardenal, Rafael
El emperador Carlos V, a caballo, en Mühlberg, Tiziano
Inmaculada Concepción, Tiepolo
El Descendimiento, Roger van der Weyden
El jardín de las Delicias o La pintura del madroño, El Bosco
Las tres Gracias, Rubens
Autorretrato, Durero
Artemisa, Rembrandt
-

Microsofts sanne ansikt?

Monopolisten Microsoft kjenner åpenbart ikke sin egen begrensning. Én ting er at de ikke er i stand til å finne på så mye nytt og banebrytende selv; enten må Microsoft svare på noe Apple eller Google har gjort før dem, eller så kjøper de en masse småfirmaer som har utviklet innovative løsninger. En annen er at de skal spre seg på så mange felter som mulig. Kombinasjonen av disse to tingene må jo bli katastrofal, hvilket åpenbart er tilfellet med musikkprogrammet Songsmith. Og hva er Songsmith?

Microsofts beskrivelse: Songsmith generates musical accompaniment to match a singer’s voice. Just choose a musical style, sing into your PC’s microphone, and Songsmith will create backing music for you. Then share your songs with your friends and family, post your songs online, or create your own music videos.

Musikkbloggeren You Ain't No Picassos beskrivelse: Songsmith is a program where you sing into the microphone and it creates instrumentals to back you up. The computer geek in me says “neat,” but the music lover in me says “what a horrible abomination that’s leading us further to the Apocalypse. But on this video, both sides agree: truly a scary train wreck.”

Videoen det refereres til er reklamevideoen for Songsmith, og jeg klarer ikke bestemme meg for om den er en hysterisk morsom parodi eller om den er en oppriktig ment reklame som dermed avslører et pinlig dårlig konsept, manglende innovasjon og fraværende kunnskap om markedet:



Jeg lo og ristet på hodet, uansett om dette var ironi eller alvor. Akkurat som med den legendariske reklamen for Appalachian State University. "Hot-hot-hot! Hot-hot-hot! Appalachian is hot-hot-hot!" Arrrrgh, blir sittende i hodet hver gang!

Homofil a posteriori

Jeg skjønner ikke hva det er med denne fascinasjonen for å legge historiske reelle personer og fiktive figurer under lupen og vurdere hvorvidt de var heterofile, homofile, bifile, androgyne eller hva det nå måtte være. Sist ut er Tintin, som ifølge The Times MÅ ha vært homofil. Men ganske humoristisk artikkel da:

What debate can there be when the evidence is so overwhelmingly one-way? A callow, androgynous blonde-quiffed youth in funny trousers and a scarf moving into the country mansion of his best friend, a middle-aged sailor? A sweet-faced lad devoted to a fluffy white toy terrier, whose other closest pals are an inseparable couple of detectives in bowler hats, and whose only serious female friend is an opera diva...

... And you're telling me Tintin isn't gay?

Artige begrunnelser. Men skal man først lese en bra artikkel om Tintin, anbefales snarere The Economists sak "A very European hero", i anledning innspillingen av en Tintin-film med selveste Steven Spielberg og Peter Jackson som regissører. (Oppdaget akkurat nå siden Tintinologist med oppslag som "The Curses of Captain Haddock", verdt en titt!)

Lurer for øvrig hvem som blir neste påståtte homofile. Marve Fleksnes?

Picture from The Economist (link above)
-

Hvem er dette?

Er det Mussolini anno 2009?

Nei, det er den italienske midtstopperen Fabio Cannavaro, på juleferie i Napoli.
-

Tetris mot traumer

De siste to ukene har jeg lest to artikler som har handlet om behandling av traumer eller Post-traumatisk stressyndrom (PTSS) som vel er den mer korrekte medisinske diagnosen. The Economist skrev i julenummeret sitt om forsøk med ecstasy for å behandle traumer, ikke ulikt forsøkene med LSD i etterkrigstiden. Mer kuriøst er det å lese i BBC at Tetris angivelig kan hjelpe mot traumer. Jeg synes antakelsen deres var ganske artig, i hvert fall hvis man tolker den nokså bokstavelig:

Players [of Tetris] had fewer "flashbacks", perhaps because it helped disrupt the laying down of memories, said the scientists.

Ellers slår det meg hvor relativt få observasjoner man har i disse eksperimentene for å generalisere funn. Kun 40 personer. Også var det bare et "kunstig" traume attpåtil. Jaja... kvalitativ metode er ikke min sterkeste side.
-

Kjemisk kjærleik?

I vitenskapsteori lærer man at alle akademiske disipliner streber etter å etterligne naturvitenskapen, den virkelige vitenskapen med deterministiske lover (og ikke probabilistiske lover som i samfunnsvitenskapen). Det kan så være, men også naturvitenskapelige forskere kan nok risikere å få en horisont tilsvarende diameteren i ei kurompe, for å sitere en nabo hjemmefra. Foreløpig sistemann ut i rekken er Larry Young, professor i nevrokjemi. Han har angivelig påvist at kjærlighet bare er en serie nevrokjemiske reaksjoner i hjernen. Og herav følger (jf BBC):

If that is true then, he says, one would no longer have to rely on oysters or chocolates to create a loving mood.
Instead, it will be possible for scientists to develop aphrodisiacs - chemicals that would make people fall in love with the first person they see.
And for those who have fallen in love with someone they shouldn't have fallen in love with, an antidote to unrequited love.
There is even the prospect of a genetic "love test" to assess whether two potential love birds are predisposed to a happy married life.

Vidunderlige nye verden. Så godt å ha en forklaring på alt og en løsning for alt! Jeg synes Andrew Bird treffer spikeren på hodet i sin sang "Imitosis" om en lignende professor:

and despite what all his studies had shown
that what's mistaken for closeness
was just a case of mitosis
sure fatal doses of malcontent through osmosis
and why do some show no mercy
while others are painfully shy
tell me doctor, can you quantify?
the reason why

Robert Capa

I dag leste jeg i El País at det i sommer skal være en utstilling med 150 fotografier av Robert Capa i Museu Nacional d'Art de Catalunya i Barcelona. Så nå får jeg ekstra lyst til å ta en tur til Barcelona igjen; er jo snart fem år siden jeg bodde der og jeg har ikke vært der siden. Det er altfor lenge.

Capa er en av mine favorittfotografer. Han er vel mest kjent som krigsfotograf og har tatt noen fabelaktige, uttrykksfulle og grusomme bilder både av dem som kjempet i frontlinjene og av sivilbefolkningen som led under de vekslende militære frem- og tilbakerykningene.

Utstillingen "Robert Capa at Work" er kurert av og har tidligere vært vist i International Center of Photography (ICP) i New York City.
(Images are from ICP)
-