Rachmaninov med hjelpemidler

Daniel tipset meg om en artig video hvor det vises en noe uortodoks, men veldig underholdende måte å for å spille Rachmaninov-stykke. Dagens beste!

Pulte Homes? Hmmm...

Redaksjonsmedlemmene i den nettbaserte næringslivsavisen NA24 har av åpenbare årsaker en forkjærlighet for nyheter knyttet til den amerikanske boligentreprenøren Pulte Homes. Jeg regner med at det ikke er pga finanskrisen at de valgte å lage en sak om at bedriften i år ikke vil betale utbytte til sine aksjonærer; overskriften "Pulte uten utbytte" var nok god grunn til å slå dette opp.

Det er så barnslig, og likevel så fornøyelig at jeg bare måtte flire da jeg ble tipset om saken av Arnbjørn aka PussyJazz. Under spalten "Relaterte saker" kan man også se tidligere nyheter om bedriften, alle med overskrifter i samme sjanger:

- Pulte bedre enn noensinne
- Pulte i medvind
- Pulte bedre enn ventet
- Pulte rekordbra

Jeg ser for meg mange muntre redaksjonsmøter og mulige overskrifter framover: "Pulte i motbakke", "Pulte med færre oppdragsgivere", "Pulte uten kredittverdighet", "Pulte bare på østkysten", "Pulte med oppsagte arbeidere", "Pulte mot alle odds", osv. Er bare å blande jobbterminologi med fjortishumor.

Noen andre forslag?
-

Skosmurning og potetmos

American Folk Art Museum i New York har nylig satt opp en utstilling med tegninger av Martín Ramírez, en mexicaner som under den store depresjonen på 1930-tallet ble tvangsinnlagt på mentalsykehus angivelig med schizofrene lidelser. I ettertid har man innsett at diagnosen og innleggelsen snarere var et virkemiddel myndighetene på den tiden brukte for "å ta vare på" - eller få bort fra gatene -arbeidsledige og hjemløse. Samtidig gjennomgikk Ramírez store personlige traumer, og tegning og maling fungerte åpenbart som terapi for ham, som et utmerket radioinnslag fra NPR forteller.


Man tager hvad man haver, og Ramírez brukte det meste som var å oppdrive for å kunne male og tegne: Fargestifter, skosmurning, mat, og eget spytt farget av å ha tygget på avisillustrasjoner ble brukt til fargelegging. Til lerret eller tegnepapir brukte han avispapir, handleposer og tynne sykejournalark, limt sammen av en blanding av
spytt og potetmos. Den kunstneriske anerkjennelsen kom først med en større utstilling ved American Folk Art Museum i fjor, mens den nåværende utstillingen viser hittil ukjente verk som kom for en dag i kjølvannet av fjorårets oppmerksomhet omkring Martín Ramírez.

Fascinerende, besnærende bilder. Jeg har ikke noe bra vokabular for å beskrive kunst, så jeg lar The Economist stå for den delen:

"Far from being a kooky outsider who merely exorcised images from his subconscious, he is now understood as an artist inspired by the imagery of his hard life. His hundreds of drawings and collages vibrate with a rare intensity of hypnotic lines and warmly muted colours. Subjects and symbols are constantly reiterated in his
distinctive, obsessive style."

Images are from The American Folk Art Museum, copyright of Estate of Martin Ramirez.
-

Kaada

Stavanger Aftenblad har i dag et høyst severdig videointervju med John Erik Kaada i anledning at han for første gang står alene på scenen med soloprosjektet sitt. Det skulle innebære traktering av et vell av instrumenter, særlig av tangentsorten, samt sag. Hadde det ikke vært for julebord med jobben, hadde jeg garantert tatt turen til Blå på torsdag.

Kaada er kjent som frontfigur i Cloroform, et av de beste live-bandene jeg vet om. Dessuten har han ifølge Aftenbladet laget filmmusikk til 15 filmer de siste ni årene, deriblant Mongoland, Mannen som elsket Yngve og O'Horten. Dessuten har han gitt ut tre soloplater og samarbeidet med Mike Patton. Og gjør en del andre morsomme jobber, som å lage en tre-minutters norsk-filmmusikk-kavalkade for Amandaprisen:

Dagens sitat

"It is well that war is so terrible! We should grow too fond of it!"

Robert E. Lee, general i Konføderasjonen under Den amerikanske borgerkrigen
-

Om franske motstandsbevegelser

Idehistoriker Trond Berg Eriksen har i dagens utgave av Morgenbladet en anmeldelse av Rune Slagstads nylig utgitte verk (Sporten). En idéhistorisk studie. Mot slutten av anmeldelsen innvender Berg Eriksen at Slagstad kan bli vel... ja, slagferdig. Og det er i den forbindelse anmelderen selv foretar et fornøyelig utenomsaklig sleivspark som fikk meg til å flire (uthevingen er min):

Noen vil synes at Slagstads ertende blikk for det narraktige ved den moderne
idretten går noe langt for å underholde leseren. Det slår tilbake på en
forfatter som hater underholdningsparadigmet. Noen senere episoder i den moderne
idrettens liv er såpass friskt og ensidig beskrevet at det blir som å studere
den andre verdenskrigens historie ved hjelp av fjernsynsserien 'Allo,
'allo! Jeg mener jo at alt det man trenger å vite om fransk
motstandsbevegelse, er å finne i denne fjernsynsserien.

Gitargrimaser

Musikkbloggen Earfarm hadde nylig en morsom post om gitargrimaser, eller Guitar Face som det heter på engelsk: "We all know it... that contorted exaggeration of facial features suggesting anguish, pain, catharsis, existential grief, or - alternately - such devilish bliss some might mistake it for a sign of carnal satisfaction".

Jeg har ingen ting å tilføye den bloggposten, bare les den! En rekke bra illustrasjoner også, alt fra et Picasso-maleri, via BB King til Jimmy Page og Eddie van Halen.


Original image from Cyanide and Happiness found here.
-

Miljøquiz

Formidlingsavdelingen i SSB har lagt seg i selen og laget en quiz om miljø og energi. Ganske stilig sak. Dessuten er det satt stoppeklokke på hvert spørsmål slik at man får flere poeng jo fortere man svarer (såfremt svaret er riktig, selvfølgelig). Selv er jeg elendig til å huske tall, så det gikk heller dårlig: 6 650 poeng. Noen bedre?
-

Musikk fra et kjellerdyp

Den britiske produsenten Nigel Godrich, hovedsakelig kjent som medprodusent på alle Radioheads plater fra og med OK Computer, har siden høsten 2006 kringkastet live-konserter fra sitt kjellerstudio. En rekke kjente og dyktige artister, som The White Stripes, PJ Harvey, José González, Thom Yorke og Fleet Foxes, har vært innom From The Basement, og nylig er det lagt ut et opptak av Andrew Bird som spiller låten "Section 8 City" fra sin nye plate som kommer på nyåret. Utsøkt låt, og fascinerende å se hvordan han bygger opp låtene med live-looping av fiolin-arpeggio og -stryk. En hel konsert fra 2007 kan sees på FabChannel og er vel verdt å se.


Photo borrowed without permission from Farmdog.
-

Domino igjen

Jeg har tidligere skrevet litt om min egen interesse for domino, men det dreier seg da altså om spillet, og særlig den cubanske varianten hvor man spiller to mot to med ti brikker hver. (og for en uke siden fant jeg et domino-sett med ni øyne hos Biljardspesialisten i Parkveien, juhu!)

Et annet bruksområde for dominobrikkene er som kjent å stille dem opp etter hverandre og velte én brikke, som velter den neste brikken, som igjen velter den neste, osv. I Nederland har man tydeligvis en morbid fascinasjon for dette, og forrige helg ble 4,3 millioner dominobrikker veltet i et to timer langt fjernsynsprogram. For oss andre holder det kanskje med noen minutters sammendrag fra BBC som viser pyramiderasering, båtreise, med mer.
-

Wallace and Gromit er tilbake!

O glede! BBC melder at en ny film med Wallace and Gromit er rett rundt hjørnet. I "A Matter of Loaf and Death" driver den klumsete oppfinneren og hans mer oppvakte hund det automatiserte (selvfølgelig) bakeriet "Top Bun". Og med Wallace forelsket i en gammel bakerireklamediva og mystiske mord på andre bakere av en "cereal killer", har jeg store forhåpninger til en ny halvtimes W&G-film. Helaftensfilmen "The Curse of the Were-Rabbit" hadde sine øyeblikk, men var mer på det jevne, mens "The Wrong Trousers" og "A Close Shave" er legendariske. Dog ikke i norsk-dubbet versjon, selvsagt.


Image borrowed blatantly without permission from the BBC.
-

Gamle vitser

For lesere av denne bloggen burde det ikke komme som en overraskelse at jeg er en stor fan av Monty Python, og især Flying Circus-seriene. Confuse a Cat Ltd, French Sheep Aviation og The Spanish Inquistion er bare noen av en rekke genialt morsomme sketsjer. En av de aller, aller beste er Dead Parrot-sketsjen, der John Cleese kommer til Michael Palins dyrebutikk og klager på å ha kjøpt en død papegøye (kuriøst nok en norsk blå papegøye, "a Norwegian blue"). BBC skriver i dag om en mulig forløper til denne sketsjen - fra Hellas omkring år 400 e.Kr (for å bruke en mindre politisk korrekt tidsangivelse enn Cappelen Damms foreslag):

Philogelos: The Laugh Addict, which has been translated from Greek manuscripts, contains a joke where a man complains that a slave he was sold had died. "When he was with me, he never did any such thing!" is the reply. In the Python sketch, written 1,600 years later, the shopkeeper claims the dead parrot is "pining for the fjords".

Det er påfallende hvor mange temaer - og vitser - som virker ganske identiske med det som brukes nå til dags, slik som "farts, sex, ugly wives and a dimwit referred to as 'a student dunce'". Et par eksempler:

An Abderite sees a eunuch talking with a woman and asks him if she's his wife. The guy responds that a eunuch is unable to have a wife. "Ah, so she's your daughter? "

A misogynist is attending to the burial of his wife, who has just died, when someone asks: "Who is it who rests in peace here?". He answers: "Me, now that I'm rid of her!"

Nåja... Jeg holder fortsatt en knapp på papegøyesketsjen.


-

Jokeren er tilbake

Det kan se ut som statsminister Jens Stoltenberg er et hett tips til rollen som Jokeren i neste Batman-film. Enten det, eller så har Dagbladet tatt noen underlige valg i Photoshop.

-

Musikk 2.0

Det begynner å bli endel band og artister som har resignert eller funnet ut at det er ikke så mye vits i å kjempe innbitt mot ulovlig nedlasting på nettet. Det kan virke som om det er mer konstruktivt å tenke "if you can't beat them, join them" og komme de nettsurfende lytterne i møte. Radiohead la jo ut sin forrige plate "In Rainbows" på nettet med mulighet for lovlig gratis nedlasting. Tom Waits annonserte årets turné gjennom en fiktiv pressekonferanse på YouTube. Og tidligere høst la Sigur Rós ut en nedlastbar instrumentalversjon av låten "Gobbledigook" og annonserte konkurranse for beste hjemmelagde musikkvideo. Nylig ble vinnerne kåret og hederlige omtaler tildelt flere her. Må innrømme at jeg ble litt skuffet over nivået, kanskje fordi Sigur Rós selv lager så fantastiske musikkvideoer. Men skal jeg velge en favoritt, må det bli denne:



Remixing er en annen lanseringsstrategi, slik Franz Ferdinand nå har utlyst en konkurranse og lagt ut noen gitarspor fra sin kommende singel "Ulysses" hos Beatport.

Man får definitivt mer oppmerksomhet, og da må det vel resultere i mer inntekter? Eller?

PS: Bare et musikktips som ikke har så mye med ovenstående å gjøre: Hos NPR kan man høre en rekke utmerkede konsertopptak, som Herbie Hancock på Newport Jazz festival i august, eller Yo La Tengo fra South by Southwest. Eller man kan lytte til eller laste ned en nesten to timer lang konsert med min favoritt Andrew Bird.

PPS: Jeg legger ut videoen til "Svefn-g-englar" bare for å vise kontrasten til ovenstående (Sigur Rós' egen video for "Gobbledigook" er jo sensurert på YouTube og andre steder pga utilslørt nakenhet)


-

How it should have ended

Jeg har tidligere skrevet om de animerte 30-sekunders-filmresymeene med kaniner i hovedrollene fra Angry Alien Productions. Siste oppdagelse på denne animerte filmfronten er How It Should Have Ended, en nettside med korte, animerte, temmelig alternative avslutninger på filmer som Lord of the Rings, The Matrix, Braveheart og Star Wars IV, som kan sees under.


-
Så denne først hos You Ain't No Picasso.
-

Jentelus

BBC forteller i dag at kvinner har flere bakterier i hendene enn menn:

"Women have a greater range of different types of bacteria on the palms of their hands than men, US research suggests. [...] On average, women had 50% more bacterial species on their hands than men."

Barndommens frykt for jentelus var kanskje ikke helt ubegrunnet likevel.
-