American Folk Art Museum i New York har nylig satt opp en utstilling med tegninger av Martín Ramírez, en mexicaner som under den store depresjonen på 1930-tallet ble tvangsinnlagt på mentalsykehus angivelig med schizofrene lidelser. I ettertid har man innsett at diagnosen og innleggelsen snarere var et virkemiddel myndighetene på den tiden brukte for "å ta vare på" - eller få bort fra gatene -arbeidsledige og hjemløse. Samtidig gjennomgikk Ramírez store personlige traumer, og tegning og maling fungerte åpenbart som terapi for ham, som et utmerket radioinnslag fra NPR forteller.
Man tager hvad man haver, og Ramírez brukte det meste som var å oppdrive for å kunne male og tegne: Fargestifter, skosmurning, mat, og eget spytt farget av å ha tygget på avisillustrasjoner ble brukt til fargelegging. Til lerret eller tegnepapir brukte han avispapir, handleposer og tynne sykejournalark, limt sammen av en blanding av
spytt og potetmos. Den kunstneriske anerkjennelsen kom først med en større utstilling ved American Folk Art Museum i fjor, mens den nåværende utstillingen viser hittil ukjente verk som kom for en dag i kjølvannet av fjorårets oppmerksomhet omkring Martín Ramírez.
Fascinerende, besnærende bilder. Jeg har ikke noe bra vokabular for å beskrive kunst, så jeg lar The Economist stå for den delen:
"Far from being a kooky outsider who merely exorcised images from his subconscious, he is now understood as an artist inspired by the imagery of his hard life. His hundreds of drawings and collages vibrate with a rare intensity of hypnotic lines and warmly muted colours. Subjects and symbols are constantly reiterated in his
distinctive, obsessive style."
Images are from The American Folk Art Museum, copyright of Estate of Martin Ramirez.
-
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar