Gratis kinobillett

I morges mottok jeg denne smsen. Gjengir den ordrett:

Kjære Aftenposten abonnent. Gratis førpremiere på filmen The Strangers 27.10 kl 1730 på Vika kino. Vis sms på valgfri Oslo kino, få 2 bill. Førstemann til mølla

Jeg har ikke anledning til å gå, så hvis noen er interessert, er det bare å gi beskjed, så sender jeg smsen. Filmen virker grei nok den, såfremt det er gratis å se den.
-

Intervalltrening

Dagens økt:

18.00: Jogge fra Bislett
18.08: Avslapping på Nationaltheatret T-banestasjon
18.12: Gå inn på Linje 2 Ellingsrudåsen
18.27: Gå av på Tveita T-banestasjon
18.28: Gå med hurtige skritt mot ballbinge bak Hellerud VGS
18.30: Oppdage at fotballtreningskameratene ikke har kommet
18.31: Komme på at avtalen er å sende sms til organisator om at man har tenkt å delta
18.32: Ringe organisator og få greie på at dagens økt er avlyst pga for få påmeldinger per sms
18.35: Jogge rundt grusbane bak Hellerud VGS. Tempoøkning annenhver runde x 3. Lett jogg avslutningsvis
18.50: Jogge til Tveita T-banestasjon
18.56: Gå inn på Linje 2 Østerås (samme billett fortsatt gyldig)
19.10: Gå av på Stortinget T-banestasjon
19.11: Gå med hurtige skritt mot Bislett
19.25: Lett styrketrening parallelt med inntak av 0,5 l Heineken
19.45: Dusj
-

Trekk

Hva er det med den der trekken egentlig? "Lukk døra, det blir så mye trekk!" Har hørt dette noen ganger opp gjennom årene, men ikke helt skjønt hva som er så innmari farlig med det. Og så lurte jeg på om dette er en norsk greie. Hva er "trekk" på engelsk for eksempel?
-

Domino

Jeg var på Cuba i sommer og fikk fullstendig dilla på domino, altså den cubanske versjonen der man spiller på lag to mot to og med brikker med ni øyne. Men det eneste som var å få kjøpt på øya var typiske turistprodukter i tre. Så da jeg forleden dag var innom en kunstutsalgsbutikk nederst i Markveien på Grünerløkka og oppdaget noen fine dominosett, måtte jeg selvfølgelig saumfare alle de utstilte modellene og spørre betjeningen om de hadde sett med ni-øynes-brikker. Dessverre ikke. Så jeg skrev ned adressen til produsentens nettside for å undersøke om produktet kanskje kunne finnes på nettet. Dessverre ikke. Så den ikke-fullt-så-aktive jakten fortsetter.

På den annen side var det mye morsomt i nettbutikken til The Lagoon Group, og det er vel strengt tatt det denne bloggposten handler om. Skal det være en Nagging Voodoo Dolls Display Pack? Eller en Inflatable Bathtime Decoy Duck? Og alle har vel bruk for en Portable Insult Generator? Selv vurderer jeg å anskaffe en Office Anti-Depression Kit.
-

Jean-Claude van Damme metafilm

Jean-Claude van Damme og Steven Seagal må utgjøre noe sånt som klisjeactionfilmenes dobbelmonarki. Førstnevnte har imidlertid tatt et skritt i selvironisk retning ved å spille i filmen JCVD, en film som handler om nettopp Jean-Claude van Damme, men da om filmstjernens pengeproblemer og en rettssak for å beholde foreldreretten til datteren. Filmen ble nylig vist på Toronto International Film Festival med blant følgende i omtalen:

The Muscles from Brussels is back!

Being Jean-Claude Van Damme is tough. Sure, he is an internationally recognized celebrity (and possibly the world's most famous Belgian), but this star seems to have fallen from grace with a recent history of direct-to-video flicks. In a surprising yet crafty career move, Van Damme plays himself – with all his foibles in plain view – in JCVD, a rollicking action-comedy examination of the nature of fame.

A hilariously entertaining, surprising film, JCVD tells the comeback story of a screen hero who has been on the receiving end of kicks that are getting harder and harder to take.

Jeg har litt problemer med å finne ut helt hvilken presentasjonsfilm (prøver meg på et annet ord enn trailer) som er den offisielle. Men jeg tror denne er europeisk og denne er amerikansk. Favoritten er derimot denne smakebiten (prøver meg igjen; la være å skrive teaser) som jeg da tror er fra selve filmen som altså handler om Jean-Claude van Damme som kommer til innspillingen av en film om Jean-Claude van Damme (uff... sånne metakonsepter blir alltid fryktelig mye mer tungvinte når man skal prøve å beskrive dem).

Nasjon: Forestilte fellesskap

Siden tidlig i høst har jeg vært medlem av redaksjonsrådet til tidsskriftet Minerva. Fint å ha muligheten til å skrive og diskutere fag, ideologi og politikk.

I det siste har jeg hatt ansvaret for å skaffe til veie og redigere fire artikler til temasaken "Nasjon" på nettsidene. Artiklene blir tilgjengelig i løpet av dagen, men gjengir her et utdrag av min artikkel:

FORESTILTE FELLESSKAP

Det finnes en rekke ulike definisjoner på hva en nasjon er. Ernest Gellner trekker imidlertid frem to ulike typer definisjoner med ulike grunnsyn på hva en nasjon er. Den klassiske definisjonen vektlegger kultur og historie; to personer tilhører den samme nasjon dersom de deler samme kultur. Ut fra dette synspunktet har nasjoner eksistert fra uminnelige tider. En moderne definisjon vil imidlertid forfekte et voluntaristisk syn; to personer tilhører den samme nasjon dersom de anerkjenner at de begge tilhører samme nasjon. Følgelig blir en nasjon ansett for å være en sosial konstruksjon av moderne opprinnelse.

Imidlertid viser empirien at svært få nasjoner har vært eller er monokulturelle, hvilket åpenbart diskrediterer den klassiske definisjonen. Nasjoner anses snarere som forestilte fellesskap, for å bruke Benedict Andersons definisjon:

• ”Forestilt” fordi medlemmer av selv den minste nasjon aldri vil bli kjent med eller møte særlig mange av de andre medlemmene av nasjonen – og likevel har man en forestilling av fellesskap med alle disse menneskene. Som østlending opplever jeg sterkere fellesskap med en hvilken som helst person i Vesterålen hundrevis av kilometer unna, enn med en person på den andre siden av svenskegrensen, selv om sistnevnte bor en tiendedel så langt unna som førstnevnte.
• ”Fellesskap” fordi nasjonen hovedsakelig oppfattes som et dypt likeverdig brorskap, uavhengig av de sosioøkonomiske forskjellene som måtte eksistere i et land. Guatemala er et slikt land som for tre år siden hadde en stor nasjonsbyggende og –samlende erfaring da landet for første gang skulle spille sluttspillskamper for å kvalifisere seg til et fotball-VM. Norsk ambassadepersonell som i årevis har arbeidet med forsoning mellom ulike folkegrupper i landet, kommenterte at de ikke hadde vært med på mer effektiv forbrødring.
  

Hele teksten kan leses her.
-

Noen nettsurfoppdagelser

Jeg har hatt en del nettadresser liggende som jeg tenkte jeg kunne skrive bloggposter om, men det har gått såpass lenge at ideene har ebbet litt ut, så jeg lister dem like godt opp i en og samme post:

Ikea hacker: Folk forteller og illustrerer alternative bruksområder for Ikea-møbler.

Glossario tipografico: En blogg om skrifttyper.

Armchair archaeology: En artikkel i The Economist om at GoogleEarth og lignende brukes av til å gjøre arkeologiske oppdagelser - og det av vanlige folk som meg.

U.S. Supreme Court's global influence is waning: En artikkel i International Herald Tribune om at USAs høyesterett ikke lenger er premissleverandør eller forbilde for utviklingen innen politiske og sivile rettigheter. Må være tungt for dem å innse.

Og her er musikkvideoen til Radiohead-låten "Reckoner":

Radiohead - Reckoner - by Clement Picon

-

Friket sci-fi julefilm

En av de særeste rockestjernene må være Wayne Coyne, frontfigur og låtskriver i The Flaming Lips. Konsertene deres er beryktede for å bestå konfettiregn, kjempestore plastbobler med bandmedlemmer inni og folk i dyrekostymer, litt som i musikkvideoen til "Do You Realize?" fra den strålende platen "Yoshimi Battles the Pink Robots" (fabelaktig platetittel også for øvrig).

Siste prosjekt er sci-fi filmen Christmas on Mars, og i den forbindelse har New York Times tatt en tur til Oklahoma City for en litt annerledes Hjemme hos-reportasje. Det er tross alt ikke alle rockestjerner som kan spille inn en film hjemme på egen eiendom, selv om Wayne Coyne selv omtaler den som en "freaked-out druggy movie". NY Times skriver:

"The result is a marvel of ingenuity: hot tubs flipped on their sides became space-station walls; a Williams-Sonoma gelato maker served as the machine the astronauts used to make snow."

Artikkelen er verdt å lese, filmen sikkert verdt å se også.
-

Afrika kan

Afrika kan iblant virke som et håpløst kontinent og har definitivt hatt sin andel med korrupte ledere, blodige opptøyer og hungersnød. Men bak de spektakulære og tragiske nyhetsoppslagene skjer det åpenbart mye bra som kan gi håp og optimisme. Bloggen Africa Can med undertittelen "End poverty" drives av Verdensbankens sjefsøkonom for Afrika, Shanta Devarajan, og formidler forskning og resultater innen fattigdomsbekjempelse i Afrika. Og den oppdateres i hvert fall hyppigere enn min blogg.
-

Ferdaminne frå hausten 2008

vi tar ikkje alltid heisen
vi likar betre rulletrappa
for der er vi
jamnhøge
men den inderlege to-eininga
og kriblinga og boblinga
er den same
som hjå Halldis og Tarjei
eller var det Gisle
når du kjem til hovudstaden
skal eg ta deg med
til Nationaltheatret stasjon
og den lengste rulletrappa
eg veit om
-