16 oktober 2008

Nasjon: Forestilte fellesskap

Siden tidlig i høst har jeg vært medlem av redaksjonsrådet til tidsskriftet Minerva. Fint å ha muligheten til å skrive og diskutere fag, ideologi og politikk.

I det siste har jeg hatt ansvaret for å skaffe til veie og redigere fire artikler til temasaken "Nasjon" på nettsidene. Artiklene blir tilgjengelig i løpet av dagen, men gjengir her et utdrag av min artikkel:

FORESTILTE FELLESSKAP

Det finnes en rekke ulike definisjoner på hva en nasjon er. Ernest Gellner trekker imidlertid frem to ulike typer definisjoner med ulike grunnsyn på hva en nasjon er. Den klassiske definisjonen vektlegger kultur og historie; to personer tilhører den samme nasjon dersom de deler samme kultur. Ut fra dette synspunktet har nasjoner eksistert fra uminnelige tider. En moderne definisjon vil imidlertid forfekte et voluntaristisk syn; to personer tilhører den samme nasjon dersom de anerkjenner at de begge tilhører samme nasjon. Følgelig blir en nasjon ansett for å være en sosial konstruksjon av moderne opprinnelse.

Imidlertid viser empirien at svært få nasjoner har vært eller er monokulturelle, hvilket åpenbart diskrediterer den klassiske definisjonen. Nasjoner anses snarere som forestilte fellesskap, for å bruke Benedict Andersons definisjon:

  • ”Forestilt” fordi medlemmer av selv den minste nasjon aldri vil bli kjent med eller møte særlig mange av de andre medlemmene av nasjonen – og likevel har man en forestilling av fellesskap med alle disse menneskene. Som østlending opplever jeg sterkere fellesskap med en hvilken som helst person i Vesterålen hundrevis av kilometer unna, enn med en person på den andre siden av svenskegrensen, selv om sistnevnte bor en tiendedel så langt unna som førstnevnte.
  • ”Fellesskap” fordi nasjonen hovedsakelig oppfattes som et dypt likeverdig brorskap, uavhengig av de sosioøkonomiske forskjellene som måtte eksistere i et land. Guatemala er et slikt land som for tre år siden hadde en stor nasjonsbyggende og –samlende erfaring da landet for første gang skulle spille sluttspillskamper for å kvalifisere seg til et fotball-VM. Norsk ambassadepersonell som i årevis har arbeidet med forsoning mellom ulike folkegrupper i landet, kommenterte at de ikke hadde vært med på mer effektiv forbrødring.

Hele teksten kan leses her.
-

3 kommentarer:

Anonym sa...

gleder meg stort at min bror blogger igjen. alltid spennende, interessant eller moro. Artig med Guatemala og fotballen. Av alle uviktige ting, fotball er den viktigste. :)

Anonym sa...

Hei Einar!
Gøy å lese bloggen din også, for å få litt filosofisk og tungt input. Jeg får selvsagt mange assosiasjoner når jeg leser det du skriver, ikke minst med tanke på jødene som folk eller på Israel/Palestina (som ikke har så mye fellesskapsfølelse til tross for at de teknisk sett bor i samme land).

Einar sa...

hei brodern, gleder meg stort at du følger med her - og gir lyd fra deg en gang iblant.

Ingjerd: Takk skal du ha, hyggelig at du er innom her og leser. Er ikke noe enkelt tema, dette, som debatten på Minerva sine sider tilsier. Men anbefaler uansett å lese Imagined Communities av Benedict Anderson. Han ser ulike trekk ved den historiske utviklingen som premiss for fremveksten av nasjonen som idé.