Jeg har nå bodd i Oslo i drøye seks år og ennå ikke vært innom kaffebaren Tim Wendelboe på Grünerløkka. Vel har jeg gått forbi mange ganger, men det var først forrige helg at jeg gikk innom og kjøpte en kopp honduransk kaffe.
Baristaen snakket engelsk, så jeg var litt usikker på om han hadde misforstått da han begynte å måle opp kaffebønner i et fat og veie dem. Det viste seg imidlertid at det var til den ene koppen jeg hadde bestilt; kaffebønnene ble veid opp, malt og så sendt inn i en kaffemaskin av merket Clover. Da steg forventningene mine betraktelig.
For et par år siden hadde jeg lest en artikkel i The New York Times om en kaffemaskin til 11 000 dollar som skulle lage en kaffe som ga en helt annen smaksopplevelse enn andre kaffemaskiner. Den gang gikk jeg rundt og undersøkte flere kaffebarer i Oslo om de hadde en Clover stående, uten resultat. Tim Wendelboe gikk jeg altså ikke innom.
Og forventningene ble absolutt innfridd. Smaken var mye fyldigere og mangfoldig enn fra annen kaffe. Det var en ren nytelse, og fra første slurk var jeg hekta, rett og slett. Det vil si, jeg drikker annen kaffe ennå, men det blir ikke lenge til neste tur innom Tim Wendelboe i hvert fall.
For øvrig hadde New York Times nettopp en egen artikkel om Tim Wendelboe, "a destination for coffee pilgrims on the order of Lourdes or Fallingwater". Saken kan leses her.
Bilde lånt fra timwendelboe.no.
-
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar