De blir stadig mer utspekulerte, gitt. Nå er det ikke nigerianske prinser med oljeformuer som vil ha tilgang til VISA-kontoen din. Siste nytt er at de forsøker seg på å kjøpe en hel fotballklubb. Nåja... Det ville vel ikke gjort så mye fra eller til for en så vanskjøttet klubb som Newcastle.
-
30 september 2008
25 september 2008
Høna og egget
En kvinnelig kollega av meg fyller 50 år i disse dager og runder samtidig 30 år som ansatt her. Dette ble da markert i ettermiddag, blant annet ved tilstedeværelse og tale av en av de øverste sjefene. Ganske uortodoks og veldig morsom fyr, og det er vel bare han som kunne komme unna med følgende sluttreplikk:
"Også må du huske på at det er egga som går ut på dato og ikke høna."
-
"Også må du huske på at det er egga som går ut på dato og ikke høna."
-
24 september 2008
Poeten, presten og revolusjonæren
I kveld var jeg på Litteraturhuset for å høre Ernesto Cardenal, en av de største nålevende latinamerikanske poeter, men også frigjøringsteolog, forhenværende kulturminister og revolusjonær. (grundigere biografi hos Wikipedia) Den kortvokste 83-åringen med skjegg og langt hvitt hår under svart alpelue hadde forsamlingen i sin hule hånd fra første øyeblikk, ubehjelpelig tolk til tross.
Poet, prest og revolusjonær - Cardenal gjorde det klinkende klart at det ikke var noen motsetning mellom disse; snarere at det var ulike sider av samme sak. Poeten formidler revolusjonen og prestegjerningen, presten bruker poesi i formidlingen av revolusjonen, og revolusjonen utfører evangeliets sosiale budskap på jord og formidler sitt budskap gjennom poesien.
Hmmm... sammenhengen virket så klar i hodet mitt, og så diffus i skrift. Jaja. For øvrig slutter jeg aldri å forundre eller irritere meg (alt etter humøret) over at de aller, aller fleste nordmennene som er interessert i Latin-Amerika befinner seg temmelig langt ute på den politiske venstresiden. På den annen side kan man knapt bli noe annet enn sosialist når man ser og opplever de ekstreme sosiale og økonomiske forskjellene i verdensdelen. Et absurd eksempel: Guatemala er det landet i verden med flest private helikoptere per innbygger. Og det er 13 millioner innbyggere i landet.
Den beste bolken var diktopplesningen. Først leste den norske poeten Inger Elisabeth Hansen den norske gjendiktningen og dernest leste Ernesto Cardenal originalen på spansk med sin utpregede mellomamerikanske/karibiske uttale. Får lyst til å skaffe meg Salmos og Canto cósmico. Men det beste diktet må være "Oración por Marilyn Monroe". Påfallende hvor tidsriktig det er. Bytt ut Marilyn Monroe med f.eks. Britney Spears, og det er fortsatt en sylskarp observasjon og beinhard samfunnskritikk. Den norske gjendiktningen fant jeg ikke på internett, så jeg gjengir den på engelsk, skamløst kopiert fra denne nettsiden:
PRAYER FOR MARILYN MONROE
Lord
receive this young woman known around the world as Marilyn Monroe
although that wasn't her real name
(but You know her real name, the name of the orphan raped at the age of 6
and the shopgirl who at 16 had tried to kill herself)
who now comes before You without any makeup
without her Press Agent
without photographers and without autograph hounds,
alone like an astronaut facing night in space.
She dreamed when she was little that she was naked in a church
(according to the Time account)
before a prostrated crowd of people, their heads on the floor
and she had to walk on tiptoe so as not to step on their heads.
You know our dreams better than the psychiatrists.
Church, home, cave, all represent the security of the womb
but something else too...
The heads are her fans, that's clear
(the mass of heads in the dark under the beam of light).
But the temple isn't the studios of 20th Century-Fox.
The temple—of marble and gold—is the temple of her body
in which the Son of Man stands whip in hand
driving out the studio bosses of 20th Century-Fox
who made Your house of prayer a den of thieves.
Lord
in this world polluted with sin and radioactivity
You won't blame it all on a shopgirl
who, like any other shopgirl, dreamed of being a star.
Her dream just became a reality (but like Technicolor's reality).
She only acted according to the script we gave her
—the story of our own lives. And it was an absurd script.
Forgive her, Lord, and forgive us
for our 20th Century
for this Colossal Super-Production on which we all have worked.
She hungered for love and we offered her tranquilizers.
For her despair, because we're not saints
Psychoanalysis was recommended to her.
Remember, Lord, her growing fear of the camera
and her hatred of makeup — insisting on fresh makeup for each scene —
and how the terror kept building up in her
and making her late to the studios.
Like any other shopgirl
she dreamed of being a star.
And her life was unreal like a dream that a psychiatrist interprets and files.
Her romances were a kiss with closed eyes
and when she opened them
she realized she had been under floodlights
as they killed the floodlights!
and they took down the two walls of the room (it was a movie set)
while the Director left with his scriptbook
because the scene had been shot.
Or like a cruise on a yacht, a kiss in Singapore, a dance in Rio
the reception at the mansion of the Duke and Duchess of Windsor
all viewed in a poor apartment's tiny living room.
The film ended without the final kiss.
She was found dead in her bed with her hand on the phone.
And the detectives never learned who she was going to call.
She was
like someone who had dialed the number of the only friendly voice
and only heard the voice of a recording that says: WRONG NUMBER.
Or like someone who had been wounded by gangsters
reaching for a disconnected phone.
Lord
whoever it might have been that she was going to call
and didn't call (and maybe it was no one
or Someone whose number isn't in the Los Angeles phonebook)
You answer that telephone!
-
OPPDATERT: Oppdaget akkurat en artikkel om Ernesto Cardenal i den spanske avisen El Mundo.
-
Poet, prest og revolusjonær - Cardenal gjorde det klinkende klart at det ikke var noen motsetning mellom disse; snarere at det var ulike sider av samme sak. Poeten formidler revolusjonen og prestegjerningen, presten bruker poesi i formidlingen av revolusjonen, og revolusjonen utfører evangeliets sosiale budskap på jord og formidler sitt budskap gjennom poesien.
Hmmm... sammenhengen virket så klar i hodet mitt, og så diffus i skrift. Jaja. For øvrig slutter jeg aldri å forundre eller irritere meg (alt etter humøret) over at de aller, aller fleste nordmennene som er interessert i Latin-Amerika befinner seg temmelig langt ute på den politiske venstresiden. På den annen side kan man knapt bli noe annet enn sosialist når man ser og opplever de ekstreme sosiale og økonomiske forskjellene i verdensdelen. Et absurd eksempel: Guatemala er det landet i verden med flest private helikoptere per innbygger. Og det er 13 millioner innbyggere i landet.
Den beste bolken var diktopplesningen. Først leste den norske poeten Inger Elisabeth Hansen den norske gjendiktningen og dernest leste Ernesto Cardenal originalen på spansk med sin utpregede mellomamerikanske/karibiske uttale. Får lyst til å skaffe meg Salmos og Canto cósmico. Men det beste diktet må være "Oración por Marilyn Monroe". Påfallende hvor tidsriktig det er. Bytt ut Marilyn Monroe med f.eks. Britney Spears, og det er fortsatt en sylskarp observasjon og beinhard samfunnskritikk. Den norske gjendiktningen fant jeg ikke på internett, så jeg gjengir den på engelsk, skamløst kopiert fra denne nettsiden:
PRAYER FOR MARILYN MONROE
Lord
receive this young woman known around the world as Marilyn Monroe
although that wasn't her real name
(but You know her real name, the name of the orphan raped at the age of 6
and the shopgirl who at 16 had tried to kill herself)
who now comes before You without any makeup
without her Press Agent
without photographers and without autograph hounds,
alone like an astronaut facing night in space.
She dreamed when she was little that she was naked in a church
(according to the Time account)
before a prostrated crowd of people, their heads on the floor
and she had to walk on tiptoe so as not to step on their heads.
You know our dreams better than the psychiatrists.
Church, home, cave, all represent the security of the womb
but something else too...
The heads are her fans, that's clear
(the mass of heads in the dark under the beam of light).
But the temple isn't the studios of 20th Century-Fox.
The temple—of marble and gold—is the temple of her body
in which the Son of Man stands whip in hand
driving out the studio bosses of 20th Century-Fox
who made Your house of prayer a den of thieves.
Lord
in this world polluted with sin and radioactivity
You won't blame it all on a shopgirl
who, like any other shopgirl, dreamed of being a star.
Her dream just became a reality (but like Technicolor's reality).
She only acted according to the script we gave her
—the story of our own lives. And it was an absurd script.
Forgive her, Lord, and forgive us
for our 20th Century
for this Colossal Super-Production on which we all have worked.
She hungered for love and we offered her tranquilizers.
For her despair, because we're not saints
Psychoanalysis was recommended to her.
Remember, Lord, her growing fear of the camera
and her hatred of makeup — insisting on fresh makeup for each scene —
and how the terror kept building up in her
and making her late to the studios.
Like any other shopgirl
she dreamed of being a star.
And her life was unreal like a dream that a psychiatrist interprets and files.
Her romances were a kiss with closed eyes
and when she opened them
she realized she had been under floodlights
as they killed the floodlights!
and they took down the two walls of the room (it was a movie set)
while the Director left with his scriptbook
because the scene had been shot.
Or like a cruise on a yacht, a kiss in Singapore, a dance in Rio
the reception at the mansion of the Duke and Duchess of Windsor
all viewed in a poor apartment's tiny living room.
The film ended without the final kiss.
She was found dead in her bed with her hand on the phone.
And the detectives never learned who she was going to call.
She was
like someone who had dialed the number of the only friendly voice
and only heard the voice of a recording that says: WRONG NUMBER.
Or like someone who had been wounded by gangsters
reaching for a disconnected phone.
Lord
whoever it might have been that she was going to call
and didn't call (and maybe it was no one
or Someone whose number isn't in the Los Angeles phonebook)
You answer that telephone!
-
OPPDATERT: Oppdaget akkurat en artikkel om Ernesto Cardenal i den spanske avisen El Mundo.
-
20 september 2008
Tiden og kunsten
Jeg har begynt å lese Dag Solstads artikkelsamling Artikler 1993-2004 igjen. For et halvt år siden strandet jeg ved en lang artikkel om arverekkefølge, makt og legitimitet i rosekrigenes tid i England. Men nå leser jeg altså igjen, og i dag leste jeg en artiklene som var en "Forsiktig kommentar til refleksjon over tidsbegrepet", nærmere bestemt kunstens forhold til tiden. Essensen i forfatterens observasjon kan muligens sammenfattes i dette avsnittet:
Vi kan alle registrere det. Tida selv som så ubønnhørlig bryter gjennom
kunstverket og setter seg der. Fast. Det er ikke kunsten som har fanget tida,
det er tida som har lenket kunsten. Til seg selv.
Det er noe facinerende paradoksalt her. Men jeg klarer ikke helt å ta stilling til hva jeg skal tenke om det, hvorvidt det er problematisk for kunsten eller ikke.
-
Vi kan alle registrere det. Tida selv som så ubønnhørlig bryter gjennom
kunstverket og setter seg der. Fast. Det er ikke kunsten som har fanget tida,
det er tida som har lenket kunsten. Til seg selv.
Det er noe facinerende paradoksalt her. Men jeg klarer ikke helt å ta stilling til hva jeg skal tenke om det, hvorvidt det er problematisk for kunsten eller ikke.
-
19 september 2008
Verdens undergang
Til dem som fryktet at jorden ville implodere i et svart hull under forsøket på å gjenskape Big Bang under jorden i CERN, Sveits: Det gikk ikke slik.
-
-
Bugge anbefaler
Jeg surfer innom endel musikkblogger og hører på musikk på nettradio rett som det er, så jeg tenkte at jeg kanskje skulle begynne å anbefale noe av det jeg snubler over. Vi får se hvordan det blir med hyppigheten og jevnheten på spalten, men i dag viderebringer jeg like godt de anbefalingene Bugge Wesseltoft nylig gav på hjemmesiden sin. Og det dreier seg selvsagt om jazz:
Here's a list over the best music I heard this summer. Check it out.
A young Berlin based pianoplayer
http://www.myspace.com/michaelwollny
And his group
http://www.myspace.com/wollnykruseschaefer
The great New York based group Fieldwork
http://www.myspace.com/fieldworktheband
Verdt å ta en lytt. Ut fra antallet "venner" å dømme, burde det være uoppdagete skatter for de fleste.
Og dersom man ikke er i jazz-hjørnet, så vil jeg anbefale Nancy Sinatras cover fra 1966 av Beatles-låten "Run for Your Life", sistesporet på Rubber Soul. Innmari fint arrangert av Lee Hazelwood; litt saktere enn originalen, fint blåsekomp og kor gjør at selv en Beatlemaniac som jeg heller mot å foretrekke coveren framfor originalen. Låten kan lastes ned her fra den fremragende musikkbloggen You Ain't No Picasso. Og det blir nok ikke siste gang jeg refererer til den bloggen.
-
Here's a list over the best music I heard this summer. Check it out.
A young Berlin based pianoplayer
http://www.myspace.com/michaelwollny
And his group
http://www.myspace.com/wollnykruseschaefer
The great New York based group Fieldwork
http://www.myspace.com/fieldworktheband
Verdt å ta en lytt. Ut fra antallet "venner" å dømme, burde det være uoppdagete skatter for de fleste.
Og dersom man ikke er i jazz-hjørnet, så vil jeg anbefale Nancy Sinatras cover fra 1966 av Beatles-låten "Run for Your Life", sistesporet på Rubber Soul. Innmari fint arrangert av Lee Hazelwood; litt saktere enn originalen, fint blåsekomp og kor gjør at selv en Beatlemaniac som jeg heller mot å foretrekke coveren framfor originalen. Låten kan lastes ned her fra den fremragende musikkbloggen You Ain't No Picasso. Og det blir nok ikke siste gang jeg refererer til den bloggen.
-
Stjernekikking på nettet
Jeg gidder ikke skrive noen innledende setning om det fantastiske internettet, alle mulighetene, alle har en stemme, bloggenes politiske viktighet og bla-bla-bla. Like greit å gå rett på sak: Takket være internett kan man få oppfylt enkelte av sine mer eksklusive drømmer, slik som å bli astronom. Astronomien først. The Economist skrev forleden om prosjektet Sloan Digital Sky Survey som i 16 år hadde tatt så enormt mange bilder av nordhimmelen at astronomer aldri ville klare å arbeide seg gjennom dem. Løsningen ble å gjøre bildene tilgjengelige for allmennheten gjennom Galaxy Zoo for å få hjelp til å sortere det hele.
Etter kun en måned kom den første store oppdagelsen: En nederlandsk fysikklærer rapporterte om et "voorwerp" (det flamske ordet for objekt) og "some strange blue stuff" og spurte hva det kunne være. Flere profesjonnelle astronomer har kastet seg over det som nå kalles Hanny's Voorwerp (oppkalt detter oppdageren) og mener at det må dreie seg om "a sort of light echo but on a massive scale". Men all forklaring har man ennå ikke.
Dr Alex Szalay ved John Hopkins University, USA, sier at "the voorwerp episode has shown how immensely valuable the public can be. [...] It just happened much faster than we thought." The Economist avslutter: "In the past year 40m classifications of galaxies have been submitted on 1m galactic objects in the Galaxy Zoo. [...] The project has proved that the public en masse is as good as professional astronomers at classifying galaxies".
Så for dem som ønsker å få navnet sitt foreviget eller bare liker å titte på stjernene, er det bare å ta en tur til Galaxy Zoo og tilbringe enda flere timer foran skjermen.
-
Etter kun en måned kom den første store oppdagelsen: En nederlandsk fysikklærer rapporterte om et "voorwerp" (det flamske ordet for objekt) og "some strange blue stuff" og spurte hva det kunne være. Flere profesjonnelle astronomer har kastet seg over det som nå kalles Hanny's Voorwerp (oppkalt detter oppdageren) og mener at det må dreie seg om "a sort of light echo but on a massive scale". Men all forklaring har man ennå ikke.
Dr Alex Szalay ved John Hopkins University, USA, sier at "the voorwerp episode has shown how immensely valuable the public can be. [...] It just happened much faster than we thought." The Economist avslutter: "In the past year 40m classifications of galaxies have been submitted on 1m galactic objects in the Galaxy Zoo. [...] The project has proved that the public en masse is as good as professional astronomers at classifying galaxies".
Så for dem som ønsker å få navnet sitt foreviget eller bare liker å titte på stjernene, er det bare å ta en tur til Galaxy Zoo og tilbringe enda flere timer foran skjermen.
-
Franske filmer fra Frankrike
I utgangspunktet kan det se ut som et tilbud for de meget spesielt interesserte, eventuelt som kulturell subsidiering for beboere av møblerte hjem på Frogner. I følge omtalen skal Gimle kino i Bygdøy Allé i samarbeid med Det franske kultursenter vise "de beste franske filmene som kom ut i Frankrike i 2006 og 2007", bare for å understreke hvilken nasjonalitet det dreier seg om. Fransk kulturimperialisme til tross: Flere av filmene ser bra ut, og skulle jeg blinket meg ut én, ville jeg sett denne:
LE TUEUR ('91")
Regi: Cédric Anger
Paris like før jul. Léo Zimmerman er forretningsmann og elsker sin datter over alt på jord. Tilsynelatende lever han et eksemplarisk liv. Men da Dimitri Kopas kommer til hans kontor og gir seg ut for å være en vanlig kunde, skjønner Léo at den unge mannen er en leiemorder. Pint av frykt og paranoid foreslår han en selsom avtale.
Tirsdag 7. oktober kl. 18.00 lørdag 11. oktober kl. 15.00
-
LE TUEUR ('91")
Regi: Cédric Anger
Paris like før jul. Léo Zimmerman er forretningsmann og elsker sin datter over alt på jord. Tilsynelatende lever han et eksemplarisk liv. Men da Dimitri Kopas kommer til hans kontor og gir seg ut for å være en vanlig kunde, skjønner Léo at den unge mannen er en leiemorder. Pint av frykt og paranoid foreslår han en selsom avtale.
Tirsdag 7. oktober kl. 18.00 lørdag 11. oktober kl. 15.00
-
18 september 2008
Langt inn i statistikken
Det har gått en stund siden forrige post, og det skyldes i all hovedsak at jeg i begynnelsen av denne uka var jeg i Ljubljana, Slovenia på tjenestereise, som det heter i staten når man er på jobbrelatert reise. Nærmere bestemt var jeg på 19th International Workshop on Household Survey Nonresponse, og hvor spesialisert slike samlinger kan bli, fremgår av tittelen på bidraget jeg var medforfatter av: "An attempt to assess the effects of a nonresponse follow-up survey on nonresponse- and measurement errors in the Norwegian ESS". Det er vel strengt tatt få av innleggene som gir særlig mening for de uinnvidde. Og jeg er selvsagt noe ambivalent til hvor meningsfullt jeg synes dette er for mitt vedkommende.
Ljubljana virker å være en fin by, lange konferansedager til tross, og jeg kunne gjerne tenkt meg å reise tilbake dit igjen. Men da skal jeg definitivt legge opp en annen reiserute. Reisens viderverdigheter er verdt en bloggpost i seg selv og følger i morgen eller en annen dag.
Ljubljana virker å være en fin by, lange konferansedager til tross, og jeg kunne gjerne tenkt meg å reise tilbake dit igjen. Men da skal jeg definitivt legge opp en annen reiserute. Reisens viderverdigheter er verdt en bloggpost i seg selv og følger i morgen eller en annen dag.
11 september 2008
Illustrerte barnebøker
Som tidligere nevnt var jeg på boksalg forleden. Blant flere bøker endte jeg enda en gang opp med en barnebok. Det har seg nemlig slik at noen gode venner har fått barn, og jeg prøver å sende noen småting til bursdag eller jul eller ta med noe når jeg er på overnattingsbesøk. Ikke helt konsekvent, men dog. Nåja. I de siste årene har jeg funnet noen illustrerte barnebøker som jeg har kjøpt med tanke på denne lille jenta, men som jeg faktisk har endt opp med å beholde selv.
På årets boksalg endte jeg opp med boka Tigli, skrevet av Bjørn Arild Ersland og illustrert av Annlaug Auestad (ikke i slekt, dessverre). Det er en lett fantastisk historie om ei lita jente med et enormt, rosa hår. Illustrasjonene er veldig fine, og da jeg kom hjem fant jeg nettstedet til Annlaug Auestad og kikket på flere eksempler. Og da kjente jeg også igjen en tegning jeg likte og så utstilt på Tegnerforbundet i vår.
Auestad har for øvrig illustret flere barnebøker, blant annet boken Kuvenninnene. I sin omtale skriver Det norske samlaget:
Dette er ei bok om venninnekyr. Ei bok om Jorun som er blank i pelsen, Konni som har fin bjelle, Gullhorn med dei flottaste horna, og Berta med dei største jura…
Som andre venninner begynner kyrne å krangle om kven som er finast og best, og til slutt sprekk det for Jorun. Ho ORKAR ikkje all kivinga!
Ei humoristisk bildebok om kyr, vennskap og krangling. Her er det rauting av ypperste klasse.
Det beste er at det faktisk går an å bestille gratis buttons av disse komiske kuvenninnene. De kan ses og bestilles her. Vurderer faktisk å skaffe meg noen.
På årets boksalg endte jeg opp med boka Tigli, skrevet av Bjørn Arild Ersland og illustrert av Annlaug Auestad (ikke i slekt, dessverre). Det er en lett fantastisk historie om ei lita jente med et enormt, rosa hår. Illustrasjonene er veldig fine, og da jeg kom hjem fant jeg nettstedet til Annlaug Auestad og kikket på flere eksempler. Og da kjente jeg også igjen en tegning jeg likte og så utstilt på Tegnerforbundet i vår.
Auestad har for øvrig illustret flere barnebøker, blant annet boken Kuvenninnene. I sin omtale skriver Det norske samlaget:
Dette er ei bok om venninnekyr. Ei bok om Jorun som er blank i pelsen, Konni som har fin bjelle, Gullhorn med dei flottaste horna, og Berta med dei største jura…
Som andre venninner begynner kyrne å krangle om kven som er finast og best, og til slutt sprekk det for Jorun. Ho ORKAR ikkje all kivinga!
Ei humoristisk bildebok om kyr, vennskap og krangling. Her er det rauting av ypperste klasse.
Det beste er at det faktisk går an å bestille gratis buttons av disse komiske kuvenninnene. De kan ses og bestilles her. Vurderer faktisk å skaffe meg noen.
08 september 2008
Ostedagbøkene
Den mest berømte dagboken som dokumenterer sosial klassereise er sannsynligvis Che Guevaras Motorsykkeldagbøkene. En mindre dramatisk klassereise - i hvert fall politisk, men kanskje ikke kulturelt - er tidligere bassist i popbandet Blur Alex James' overgang fra partyløve i Soho til sauebonde og osteprodusent på den engelske landsbygda, som D2 skrev om på fredag. James' utvikling som osteprodusent er dokumentert av den britiske avisen The Guardian; ikke på papir, men gjennom videosnutter kalt Ostedagbøkene.
Selv om dagbøkene er ett år gamle, er det mye morsomt å se, ikke minst for dem som er glad i ost. Smart og slagferdig er han også, som i dette intervjuet i forkant av Ostedagbøkene:
"So yeah, there was a connection with me and cheese. [...] I've always loved France; and what's that quote from De Gaulle? 'How can you govern a country that's got 300 different kinds of cheese?' Plus I was a vegetarian for a long time. Till we moved to a farm, in fact. I was the opposite of Paul McCartney. He moved to a farm and became a vegetarian. I moved to a farm and started eating meat ... I think I was a vegetarian as a guilt trip, an attempt to be passively benign. But managing a farm is all about balance. On a farm, you can be much more benign with a shotgun, than you can with a nut roast."
Ett år etter Ostedagbøkene er han åpenbart fortsatt i full sving som osteprodusent, noe som fremgår av hans ukentlige spalte i avisen The Independent. I tillegg til at han småfilosoferer litt over livet som bonde:
"Chickens fighting, sheep always falling over, pigs had measles, dog's got fleas. Tractor, quad bike and digger, in pieces half the year. Roofs blowing off, hedges sprouting out of control like magic beanstalks, mulberries ailing. Beams failing. Badgers, rats, rooks, rabbits all gatecrashing the party. There is always some small emergency or other unfolding in this tiny soap opera, something that demands my full attention and since I became a farmer I've noticed that the existential angst, the malaise that afflicts all those with no tussles, has evaporated completely. I pity anyone who knows what they are doing. The utter boredom afforded by the riches of Croesus and international rock stardom has been replaced with different troubles – overall 'Why?' has turned into 'How?' and that's a much better class of problem to have."
Odelsgutten i hovedstaden merker en liten dragning mot morsgarden på sørvestlandet.
-
Selv om dagbøkene er ett år gamle, er det mye morsomt å se, ikke minst for dem som er glad i ost. Smart og slagferdig er han også, som i dette intervjuet i forkant av Ostedagbøkene:
"So yeah, there was a connection with me and cheese. [...] I've always loved France; and what's that quote from De Gaulle? 'How can you govern a country that's got 300 different kinds of cheese?' Plus I was a vegetarian for a long time. Till we moved to a farm, in fact. I was the opposite of Paul McCartney. He moved to a farm and became a vegetarian. I moved to a farm and started eating meat ... I think I was a vegetarian as a guilt trip, an attempt to be passively benign. But managing a farm is all about balance. On a farm, you can be much more benign with a shotgun, than you can with a nut roast."
Ett år etter Ostedagbøkene er han åpenbart fortsatt i full sving som osteprodusent, noe som fremgår av hans ukentlige spalte i avisen The Independent. I tillegg til at han småfilosoferer litt over livet som bonde:
"Chickens fighting, sheep always falling over, pigs had measles, dog's got fleas. Tractor, quad bike and digger, in pieces half the year. Roofs blowing off, hedges sprouting out of control like magic beanstalks, mulberries ailing. Beams failing. Badgers, rats, rooks, rabbits all gatecrashing the party. There is always some small emergency or other unfolding in this tiny soap opera, something that demands my full attention and since I became a farmer I've noticed that the existential angst, the malaise that afflicts all those with no tussles, has evaporated completely. I pity anyone who knows what they are doing. The utter boredom afforded by the riches of Croesus and international rock stardom has been replaced with different troubles – overall 'Why?' has turned into 'How?' and that's a much better class of problem to have."
Odelsgutten i hovedstaden merker en liten dragning mot morsgarden på sørvestlandet.
-
Monkey: Journey to the West
Mens jeg gjorde litt bakgrunnsarbeid til posten om den forhenværende bassisten i Blur, osteprodusent Alex James, oppdaget jeg enda et av prosjektene til vokalisten i Blur, Damon Albarn. Siden tusenårsskiftet har han spilt inn plate sammen med vestafrikanske musikere til inntekt for hjelpeorganisasjonen Oxfam, spilt inn to plater med tegneseriebandet Gorillaz og nå sist vært med å lage operaen Monkey: Journey to the West basert på en 400 år gammel kinesisk fortelling. Operaen har selvsagt resultert i en plate som man kan høre utdrag fra på denne virtuelle spilledåsen. Det er Gorillaz spilt inn i på Den himmelske fredsplass:
En kort animasjon av Monkey ble også brukt av BBC i forbindelse med de olympiske leker i Beijing. Umiskjennelig Gorillaz-strek og allerede en favoritt:
-
En kort animasjon av Monkey ble også brukt av BBC i forbindelse med de olympiske leker i Beijing. Umiskjennelig Gorillaz-strek og allerede en favoritt:
-
04 september 2008
Hvordan overleve et skikkelig mageplask
Hvis du noen gang har lurt på hvordan man overlever et skikkelig mageplask - og da mener jeg ikke i overført betydning, men for eksempel fra ti meters høyde og ned i et plaskebasseng - kan du lese denne artikkelen hos BBC. Kortversjonen er: Maksimér kroppsflaten som treffer vannet. Og det er bare å øve; de beste, som Darren Taylor (aka Professor Splash), klarer å gå fra 50 til 0 km/t på kun 30 cm vanndybde.
03 september 2008
Hva utlandet skriver om Norge
Uansett hva Jonas Gahr Støre måtte si og mene, så er vi uomtvistelig et lite land i en stor verden. Mulig det er derfor vi nordmenn, og i hvert fall norske journalister, er så opptatt av å lese hva som vises og skrives om Norge i det store utland. Jeg er nok intet unntak i så måte, for jeg måtte jo trykke meg inn på en BBC-sak med reportasje fra Norge. Men så var det en morsom overskrift også da:
Base jump goes wrong and ends in Norwegian tree.
Morsomt at de spesifiserer at det var et "Norwegian tree". Hvorfor ikke bare "a tree"? Skulle ikke tro det var så viktig med et tres nasjonalitet. Norske trær er ikke som andre trær, lissom.
Hoppet ble uansett filmet av basehopperen selv og kan sees her. Gad vite hvor mye det kostet å bli hentet av det helikopteret. Sikkert ingenting; fellesskapet betaler over skatteseddelen. Og til NRK forsikrer hopperen:
"Det å fly langs fjellsidene under full kontroll , nært og fort, slik at hårene reiser seg på kroppen, det er en herlig følelse! Det er noe jeg søker tilbake til og kommer alltid til å gjøre".
Fint for ham da. Vi betaler vel neste gang det skjer noe også.
-
Base jump goes wrong and ends in Norwegian tree.
Morsomt at de spesifiserer at det var et "Norwegian tree". Hvorfor ikke bare "a tree"? Skulle ikke tro det var så viktig med et tres nasjonalitet. Norske trær er ikke som andre trær, lissom.
Hoppet ble uansett filmet av basehopperen selv og kan sees her. Gad vite hvor mye det kostet å bli hentet av det helikopteret. Sikkert ingenting; fellesskapet betaler over skatteseddelen. Og til NRK forsikrer hopperen:
"Det å fly langs fjellsidene under full kontroll , nært og fort, slik at hårene reiser seg på kroppen, det er en herlig følelse! Det er noe jeg søker tilbake til og kommer alltid til å gjøre".
Fint for ham da. Vi betaler vel neste gang det skjer noe også.
-
Et av høstens høydepunkt
En av de store gledene ved å bo i Oslo er de store bokutsalgene på sensommeren eller tidlighøsten. Det beste av dem alle er fellesutsalget til Oktober, Pax, Samlaget, Spartacus og flere småforlag i en bakgård i Vika. Å stå i kvartalslang kø gjør ingenting når man får et beger kaffe og en twist og senere kan vandre langs rader med bokhyller fulle av kvalitetslitteratur til en rimelig penge. Her er nyhetsmeldingen fra Pax:
VI MINNER OM VÅRT FANTASTISKE BAKGÅRDSSALG!
Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Imprintforlaget, og Andresen & Butenschøn arrangerer det tradisjonsrike bakgårsdsalget for åttende gang. Her blir det tusenvis av billige bøker og muligheter for å gjøre fantastiske bok-kupp!
Salget avholdes som vanlig i Huitfeldtsgt 15 i Vika.
Åpningstider:
Torsdag 4. september kl 15-20
Fredag 5. september kl 15-20
Laurdag 6. september kl 11-15
Også i år kan du betale med bankkort.
Her finner du blant annet godbiter av forfattere som:
Michel Foucault • Michael Jackson • Lewis Carrol • Ingunn Aamodt • Immanuel Kant • David Hume • Ludvig Wittgenstein • Haruki Murakami • Toril Moi • Mark Haddon • Rune Slagstad • Pierre Bourdieu • Amin Maalouf • Theodor W. Adorno• Kjell Askildsen • Noam Chomsky • Rune Christiansen • Edvard Hoem • Naomi Klein • Karl Ove Knausgård • Selma Lagerlöf • Mike Marqusee • Karl Marx • Jon Michelet • Margreth Olin • John Pilger • Anne B. Ragde • Tore Renberg • Edward Said • Dag Solstad • Howard Zinn • Hanne Ørstavik • Mattis Øybø • Kjartan Fløgstad • Platon • Snorre Sturlason •Jon Fosse • Ragnar Hovland • Frode Grytten • Henning Mankell • Odd Nordstoga • Einar Økland • Bertolt Brecht • Olav Duun • Anna Gavalda • Olav H. Hauge • Olaug Nilssen • Are Kalvø
En god nummer to er salget hos Norges beste bokhandel Tronsmo:
BAKGÅRDSSALG!
Førstkommende fredag er det klart for vårt store bakgårdssalg. Vi har gravd dypt og bredt i Tronsmo-kjeller'n og selger unna tonnevis med tegneserier og bøker!
Vi holder butikk og bakgård åpen for lesbare kupp fredag 5. september kl. 10.00-19.00 og lørdag 6. september kl. 10.00-16.00.
Lørdag kl. 13.00 kommer dessuten Ragnar Hovland, Steffen Kverneland og Lars Fiske for å signere Hovlands nyutgitte roman Sveve over vatna.Kl. 14.00 på lørdag blir det også livemusikk med minibandet Madrugaskar.Vi håper også at Nils-Øyvind Haagensen stikker innom med gitaren for å dra noen Dylan-låter.
Hverken Mammut eller kampanjer hos Norli og Ark når disse boksalgene til knærne i kvalitet!
PS: Og for dem som har tid i ettermiddag er det Mummi-aften på Tronsmo: "Anders Heger har oversatt Tove Janssons underfundige seriestriper til norsk. Onsdag 3. september kl. 17.00 møter han Knut Nærum til på Tronsmo i samtale om Janssons eventyrlige univers."
-
VI MINNER OM VÅRT FANTASTISKE BAKGÅRDSSALG!
Oktober, Samlaget, Pax, Spartacus, Humanist, Imprintforlaget, og Andresen & Butenschøn arrangerer det tradisjonsrike bakgårsdsalget for åttende gang. Her blir det tusenvis av billige bøker og muligheter for å gjøre fantastiske bok-kupp!
Salget avholdes som vanlig i Huitfeldtsgt 15 i Vika.
Åpningstider:
Torsdag 4. september kl 15-20
Fredag 5. september kl 15-20
Laurdag 6. september kl 11-15
Også i år kan du betale med bankkort.
Her finner du blant annet godbiter av forfattere som:
Michel Foucault • Michael Jackson • Lewis Carrol • Ingunn Aamodt • Immanuel Kant • David Hume • Ludvig Wittgenstein • Haruki Murakami • Toril Moi • Mark Haddon • Rune Slagstad • Pierre Bourdieu • Amin Maalouf • Theodor W. Adorno• Kjell Askildsen • Noam Chomsky • Rune Christiansen • Edvard Hoem • Naomi Klein • Karl Ove Knausgård • Selma Lagerlöf • Mike Marqusee • Karl Marx • Jon Michelet • Margreth Olin • John Pilger • Anne B. Ragde • Tore Renberg • Edward Said • Dag Solstad • Howard Zinn • Hanne Ørstavik • Mattis Øybø • Kjartan Fløgstad • Platon • Snorre Sturlason •Jon Fosse • Ragnar Hovland • Frode Grytten • Henning Mankell • Odd Nordstoga • Einar Økland • Bertolt Brecht • Olav Duun • Anna Gavalda • Olav H. Hauge • Olaug Nilssen • Are Kalvø
En god nummer to er salget hos Norges beste bokhandel Tronsmo:
BAKGÅRDSSALG!
Førstkommende fredag er det klart for vårt store bakgårdssalg. Vi har gravd dypt og bredt i Tronsmo-kjeller'n og selger unna tonnevis med tegneserier og bøker!
Vi holder butikk og bakgård åpen for lesbare kupp fredag 5. september kl. 10.00-19.00 og lørdag 6. september kl. 10.00-16.00.
Lørdag kl. 13.00 kommer dessuten Ragnar Hovland, Steffen Kverneland og Lars Fiske for å signere Hovlands nyutgitte roman Sveve over vatna.Kl. 14.00 på lørdag blir det også livemusikk med minibandet Madrugaskar.Vi håper også at Nils-Øyvind Haagensen stikker innom med gitaren for å dra noen Dylan-låter.
Hverken Mammut eller kampanjer hos Norli og Ark når disse boksalgene til knærne i kvalitet!
PS: Og for dem som har tid i ettermiddag er det Mummi-aften på Tronsmo: "Anders Heger har oversatt Tove Janssons underfundige seriestriper til norsk. Onsdag 3. september kl. 17.00 møter han Knut Nærum til på Tronsmo i samtale om Janssons eventyrlige univers."
-
02 september 2008
Krigsduer
"Jeg er en sucker for andre verdenskrig", for å sitere en god kamerat av meg, og får med meg det meste som handler om denne krigen. Derfor var det spennende å lese at britisk etterretning nylig offentliggjorde 152 hemmeligstemplede mapper fra andre verdenskrig. Man kan jo lure på hva som ikke har blitt frigitt når toppsaken i BBC handler om en plan om å sende ut en drøss med duer over kysten av Vest-Frankrike for å forlede tyskerne til å tro at en invasjon var forestående i dette området.
De allierte hadde brukt brevduer tidligere i krigen, men regnet med at tyskerne hadde "avlyttet" denne kommunikasjonskanalen ettersom i gjennomsnitt kun 10 prosent av duene pleide å nå fram til målet. Det ble ingenting ut av planene om villedende informasjon per brevdue. Som MI5s offisielle historiker, professor Christopher Andrew, sier: "It must have seemed like a really good idea at the time but possibly not on the next day".
Høres ut som beskrivelsen av en nachspielidé.
-
De allierte hadde brukt brevduer tidligere i krigen, men regnet med at tyskerne hadde "avlyttet" denne kommunikasjonskanalen ettersom i gjennomsnitt kun 10 prosent av duene pleide å nå fram til målet. Det ble ingenting ut av planene om villedende informasjon per brevdue. Som MI5s offisielle historiker, professor Christopher Andrew, sier: "It must have seemed like a really good idea at the time but possibly not on the next day".
Høres ut som beskrivelsen av en nachspielidé.
-
Virkelig gospel
Jeg ble bedt av en kamerat om å anmelde en plate i, av alle steder, Presteforeningens blad. Det måtte være noe som kunne treffe målgruppen, så jeg skrev noe om, av alle ting, gospel. Jeg som ikke liker gospel.
Kristin Asbjørnsen: "Wayfaring Stranger"
Jeg trodde aldri jeg skulle like gospel. Ikke etter å ha gjennomlevd nittitallets utallige gospelnights med lokale kor av svært varierende kvalitet og ambisjonsnivå, også utover det rent musikalske. Men denne platen er unntaket som bekrefter regelen: "Wayfaring Stranger" er virkelig gospel med et musikalsk strøk av køntri.
Utfordringen med disse gamle sangskattene er de sammensatte stemningene i gospelen. På den ene siden roper de av klage og lidelse, på den andre siden jubler de over frelsen og håpet om en bedre fremtid. Mye av de siste tjue årenes gospelmusikk har imidlertid hatt en oppstemt slagside som har forflatet sjangeren betraktelig. Kristin Asbjørnsens store prestasjon er at hun på mesterlig vis makter å formidle begge de to sterke strømmene i gospelklassikerne. Stemmen hennes er skjør og lys i en sang som "Wish I Was in Heaven Sitting Down", rå og kraftfull i "In That Morning". Disse ypperlige fortolkningene er åpenbart mer enn resultatet av 16 år med øving; det er fremfor alt grunnklangen av et personlig forhold til "sanger som er til å støtte seg til og få næring fra", som Asbjørnsen skriver i omslaget. Den som lytter til hennes formidling av sangene kan få en lignende opplevelse.
-
Kristin Asbjørnsen: "Wayfaring Stranger"
Jeg trodde aldri jeg skulle like gospel. Ikke etter å ha gjennomlevd nittitallets utallige gospelnights med lokale kor av svært varierende kvalitet og ambisjonsnivå, også utover det rent musikalske. Men denne platen er unntaket som bekrefter regelen: "Wayfaring Stranger" er virkelig gospel med et musikalsk strøk av køntri.
Utfordringen med disse gamle sangskattene er de sammensatte stemningene i gospelen. På den ene siden roper de av klage og lidelse, på den andre siden jubler de over frelsen og håpet om en bedre fremtid. Mye av de siste tjue årenes gospelmusikk har imidlertid hatt en oppstemt slagside som har forflatet sjangeren betraktelig. Kristin Asbjørnsens store prestasjon er at hun på mesterlig vis makter å formidle begge de to sterke strømmene i gospelklassikerne. Stemmen hennes er skjør og lys i en sang som "Wish I Was in Heaven Sitting Down", rå og kraftfull i "In That Morning". Disse ypperlige fortolkningene er åpenbart mer enn resultatet av 16 år med øving; det er fremfor alt grunnklangen av et personlig forhold til "sanger som er til å støtte seg til og få næring fra", som Asbjørnsen skriver i omslaget. Den som lytter til hennes formidling av sangene kan få en lignende opplevelse.
-
Abonner på:
Innlegg (Atom)
