Monsteret i meg

Under overskriften "Du kan være en torturist" presenterer El País et studium som anslår at 70 prosent av oss har anlegg til å bli fullblods torturister. I forsøket fikk en gruppe studenter lov til å straffe sine medstudenter hver gang de gjorde feil. De fleste med rett til å straffe, gjorde dette, selv om de kunne se og høre skrikene og smertene til ofrene sine. Og på toppen av det hele kunne de kjølig redegjøre for sine handlinger overfor utenforstående.

Dette er dessverre ikke så banebrytende; det er en kopi av et eksperiment utført i 1961 av professor Stanley Milgram ved Yale University. Også den gangen hadde 70 prosent av deltakerne anlegg til å bli torturister. Det er skremmende og gjør at en rekke spørsmål rykker nærmere innpå: Hvordan kunne vanlige mennesker lukke øynene til nazistenes herjinger, enn selv bli iherdige konsentrasjonsleirvakter? Eller mishandle irakiske fanger i Abu Ghraib?

Ved en rekke slike tilfeller og tragedier hvor enkeltmennesker begår drap, voldtekter og grusomheter er det som om vi andre oppretter et skille, at dette bare er umennesker eller noen einstøinger som er utenfor samfunnet av de siviliserte. Men det aner meg at dette er noe som i større og mindre grad ligger latent i menneskene. Og hvis jeg sperrer det ute, definerer disse andre som en annen type mennesker enn meg selv, så angår det ikke meg. Men må jeg ikke våge å erkjenne mørket for å kunne leve med det, stirre monsteret i meg i hvitøyet?

Samme dag som en 23 år gammel student skjøt og drepte 32 medstudenter ved Virgina Tech School våren 2007, drodlet jeg ned noen tanker om dette. Jeg klarer ikke bli ferdig med dette, merker jeg:

du har det i deg
du også
de dype dystre
understrømmene i menneskesinnet
som hyler til deg fra førstesidene
som flimrer over fjernsynsskjermen
ustanselig
kunne det vært deg
hagledesperadoen i Virginia
som meide ned et tredvetalls ungdommer
selv etter to timers betenkningstid
kunne det vært deg
sjåfør med varebil
sprengfull av dynamitt
kunne det vært deg
som kvalte et kvinneskrik
en lørdagsnatt
Hitler var ikke et monster
han var et menneske
akkurat som du
og jeg
-